Tradisjonen tru: SiB-jenter p tur i fjellheimen

Kan ein kalle det ein tradisjon nr det berre har skjedd to r p rad? Tja, eg prvar meg.

I r som ifjor fekk eg i juli besk av fleire venninne/instruktrkollegaer fr Bergen med eit ml for turen: Mest mogleg hgdemeter p kortast mogleg tid. Eller, antal hgdemeter i seg sjlv var vel kanskje ikkje det viktigaste, men vi hadde sett oss ut mange turar vi hadde lyst p, og d var mlet rekkje flest mogleg av desse. Nokre av turane kunne ikkje gjennomfrast - i sommar var mykje sn i fjellet, noko som sette einstoppar for den eine turen vi hadde planar om gjennomfre.

I fjor d jentene var her hadde vi tidenes, og d meinar eg TIDENES sommarvr. D var det shorts og sports-bh 3 dagar til endes, og vi kunne ikkje ha vore meir heldige med vret. Meldingane for helga dei skulle kome sg ikkje lovande ut, men jaggu snudde det! Sjlv om temperaturane var p langt nr s hge som ret fr, vart det likevel solskin og mange flotte turar p oss. Det vart fleire turar mange av dagane, og nokre av jentene kom litt seint, medan andre reiste tidligare. Her er turane vi tok oss denne langhelga:

Torsdagkveld: Rotsethornet (649 moh):

Kathrine ogStinekom seint til Volda og vi byrja ikkje p turen fr klokka var halv 10. Det lnte seg, for vi fekk ein nydelig solnedgong p toppen, og dermed ein fantastisk start p helga. Kjekt f vise jentene sentrumsfjellet i Volda!



Fredagsformiddag: Middagshornet (1091 moh)via Hallehornet:

Denne turen sg ut til verte regnfull, men p toppen av Middagshornet skein sola opp og eg fekk vise fram den nydelig utsikta mot Molladalen der vi telta ret fr. Denne toppen likar eg godt, for utsikta er storsltt bde i retning Molladalen, Romedalen og ut mot lesund. Dessutan er det ein artig tur g, og ein kan g hit fr mange stadar. Denne gongen gjekk vi fr Romedalen via Hallehornet, det er frste gong eg har gtt denne vegen fr (sj biletet under).


Mot Romedalen fr toppen av Middagshornet. Hallehornet nr.2 bak, og hgst nesten midt i bildet ruvar kongen av Sunnmre, Kolstinden.

Glade jenter med flotte Molladalen i bakgrunnen.

Det vart nok med denne turen fredag, eg, K og S stakk innom Stamina ein tur og kosa oss med slyngetrening, fr det vart pizza og kos d Elisabeth kom fykande fr Bergen p kveldstid. God oppladning til hgdemeterane som venta oss i helga!

Laurdag: Lidaveten (592 moh) og Dalegubben (1344 moh):

Laurdagen starta vi med ein aldri s liten "oppvarmingstur" p Lidaveten (592 moh). Dette fjellet er eit av dei som gjev god "valuta" for relativt lite arbeid - fin utsikt p alle kantar, spesielt innover rstafjorden. Vi rakk dessutan akkurat springe ned igjen og kome oss heim til siste jente, Mari, var p plass i Volda!

Tommel opp for ein fin morgentur!

D alle jentene endeleg var samla var det tid for eit av hgdepunkta med helga. Med gradvis betre vr og stigande temperaturar vart turen til Dalegubben (1344 moh) fr ferjekaia p Sb (via Gunnarrsa) mykje finare enn forventa! Siste tredjedel av turen vart gjort i litt tung sn, men dette gjorde det desto lettare p returen. Utsikta fr Dalegubben er ei av mine favorittar - fantastisk utsyn over fjordkrysset i Hjrundfjorden og alle fjella kring! Eg veit at jentegjengen var mektig imponert, dei g.

Utsikta fr toppen av Dalegubben med Sb nede til venstre.

Ei kjempeglad jente. Livet er best UTE!

Fine jentene mine klar for retur.

Klagar VERKELEG ikkje p utsikta p returen. Heller ikkje p underlaget!

Etter den fantastiske turen til Dalegubben vart det ein velfortent kosekveld med taco og snop. Vi kosa oss med maten, latter og prat, fr vi kraup til sengs og lada opp til meir #etehgdemeter dagen etterp.

Sndag: Saksa (1073 moh) og Helgehornet (623 moh):

Sndagsmorgen returnerte vi til Sb, men denne gongen tok vi ferja over til Leknes, svingde opp fr vegen rett fr Urke Landhandel og la deretter i vei til Saksa. Dette var kun nokre veker fr den nye Saksarsa vart laga, s hit gler eg meg til g igjen neste sommar. Tidlig p turen sg det ut til at tett tke skulle hindre sikt p toppen, men nok ein gong snudde vret i vr favr og vi fekk nyte end meir storsltt sunnmrsk natur. Utsikta mot Slogen er nydelig, det same tilbake mot Sb.

Strike a pose! Med Norangsfjorden og Slogen i sikte.

Fin utsikt mot Sb her ogs. Grsdagens tur er rett utanfor biletet til hgre.

Sndagsettermiddag og kveld vart vi to frred Mari og Stine reiste. Eg, Kathrine og Elisabeth nytta den nydelege kveldssola til ein aldri so liten "restitusjonstur" p Helgehornet (623 moh). P same mte som Lidaveten er dette eit fjell som gir bra utsikt for lite innsats - og kveldsturen vart komplett i strlande sol.



Med Mork og Volda i bakgrunnen.

Mandag: Vallahornet (833 moh):

Mandagsmorgen var planen eigentleg dra p Saudehornet. Tunge bein og mykje skodde oppe i hgda gjorde at vi enda turen p Vallahornet, men det vart likevel ei fin avslutning p fantastiske dagar med mange gode opplevingar!



Fr Vallahornet med rsta nedanfor.

Alt i alt har begge ra med besk av desse jentene vore svrt vellukka.Vi har sjlvsagt store planar om f dette til kvart eit r framover, og om vi er like heldige med vret og turvala som dei to frste ra, ja d har vi mykje glede oss til! Livet ER best ute!

15.08.15: Bryllaupet til Monica og Ole Martin

Det er p tide fortelje om ein av dei kjekkaste hendingane i sommar!

Det siste som skjedde i sommar fr eg returnerte til Bergen var at mi aller godaste Monica gifta seg med ein annan god venn, Ole Martin. Eg (og fine Therese) var s heldige f vere forlovarar til Monica. I forkant av bryllaupet hadde vi sjlvsagt arrangert eit utdrikningslag der bruda vart kyrd til Bergen for ein dag full av artige sprell og god mat. Vi fekk ogs delta mykje i frebuingane til sjlve bryllaupet, noko som var veldig stas. D den store dagen kom var det fint vr og vi jentene var tidlig p plass p frisren der vi alle fekk stelt hret og Monica i tillegg fekk ordna sminke. Nervane bygde seg opp etterkvart og d vi sette oss i bilen for kyre til kyrkja innsg alle (spesielt bruda) at SHIT, no skjer det!

Brudepar, forlovarar og brudepiker utanfor Volda kyrkje. Hurra!

Nydeleg brud og stolt forlovar!

Det vart ein fantastisk dag med nydelig seremoni i kyrkja, ei vakker fotografering i Romedalen og ikkje minst ein fantastisk middag og bryllaupsfest. Eg visste at det kom til verte ein flelsesladda dag, men at det skulle verte S gale hadde eg ikkje forventa. Eg trur trene rann jamnt og trutt fr kyrkjedrene pna seg og Monica kom gande saman med far sin, til seint utp kveld etter at eg endeleg fekk hatt forlovartalen min (og der tok trene kaka!!). Eg er s utruleg takksam for ha delt denne dagen med to personar som betyr mykje for meg, og for en dag det vart!

Glade forlovarar i Romedalen

Just married!

Nydeleg brudepar!

Forvrig har desse to flytta heim til Volda. Eg og Monica har budd p same stad heile livet, frst heime p Sunnmre og deretter fem r ilag i Bergen. Det er fryktelig rart vere i Bergen utan henne, men heldigvis er vi flinke prate saman og det kjem nok ikkje til gi seg med det frste. Eg er glad i deg, bestevenn!

Siste ret ved Universitetet i Bergen

Som nevnt i frre innlegg, s er eg alts ferdig som student, etter fem utrulig kjekke og spennande r ved Universitetet i Bergen. 1.juni leverte eg masteroppgva mi, og 9.juni forsvarte eg den og sat d igjen med ei mastergrad i molekylrbiologi. Men, det gjekk s altfor fort!

Studentlivet er verkeleg fint. Sjlvsagt er eksamenstider travle, og for ikkje snakke om siste ret med masteroppgvearbeidet. Som tidlegare nevnt m vi gjennomfre store mengder labarbeid, d det er resultatet av dette labarbeidet masteroppgva skal omhandle. Det vil seie at det gjennom store deler av masterret vart dobbelt opp med arbeid, for det m skrivast ved sidan av. Likevel var dette ret eit av dei kjekkaste, og definitivt det mest lrerike av alle mine fem r p UiB. Eg valde skrive oppgva mi utanfor instituttet, og valde gjere det p NIFES - nasjonalt institutt for ernring og sjmatforskning. Eg har aldri angra p dette - p NIFES vart masterstudentane godt mottekne og inkluderte, og som den sosiale personen eg er s er det alltid veldig kjekt stifte nye vennskap og utvide nettverket sitt.

yfSjECl_R_Konferase p Beitostlen - posterpresentasjon!

Labarbeidet til oppgva fullfrte eg rett over pske, og d var det omlag to mnadar igjen til oppgva skulle leverast inn. Denne sluttinnspurten er det alle grur seg mest til, men heldigvis hadde eg ftt unnagjort ein god del av oppgva undervegs ved sidan av labarbeidet. Det vart likevel lagt ned meir enn nok timar i innspurten, men eg hadde tid til vere detaljorientert og eg ndde mlet mitt med ret: levere eit produkt som eg var forngd med. 1.juni etter innlevering vart det sjlvsagt feiring med champagne-lunsj og god mat, og den dagen vart brukt fullstendig til avslapping og kos. Dagen etter var det pan igjen, for presentasjon skulle lagast og vast p. Det vart hektisk siste veka fram mot presentasjon, men til gjengjeld fekk eg framfre tidlegast av alle, slik at eg kunne g p andre presentasjonar med senka skuldre. Korleis gjekk det? Joda, eg vart lnna for alt det harde arbeidet, og etter presentasjon og forsvaring vart det kakefeiring og champagnedrikking p instituttet med veiledarar, sensorar, familie og studievennar. Heldigvis hadde eg travle dagar etter dette, slik at eg ikkje rakk kjenne p tomrommet. Kva gjer ein no?

3tPGtPl_RbEi ekstremt letta, sleta og utruleg glad jente etter fullfrt masterpresentasjon!

Eg har vore s heldig ftt ei midlertidig stilling som forskar (berre LITT kry over tittelen da) p NIFES. Det er berre to mnadar, men eg fr vere med p eit nytt og spennande prosjekt, og ved sidan av skriv eg ogs min frste forskningsartikkel, som eg hpar p f publisert. Det er stas for ein masterstudent f moglegheita til skrive ein artikkel av masterarbeidet sitt!

Kva s etter den midlertidige stillinga er over? ret med masterarbeid gjorde meg lysten p fortsette innan forskning, og difor er eg no ute etter skaffe meg ei stipendiatstilling (ei doktorgrad). "ENDA MEIR UTDANNING??" seier folk, og ja, utdanning er det s visst, men det er ogs ein fullverdig, lrerik jobb som eg VEIT eg kjem til trivst godt i. No handlar det berre om finne den rette stillinga! Eg har noko p lur, men akkurat DET m komme ved eit seinare hve.

sxHZkRF_Y-

Kanskje vert det fleire lab-sjlvis i framtida?

Kall meg berre Karina Dale, molekylrbiolog. Eller Master of Science, om du vil!

Eit aldri s lite comeback

Hei alle saman!

Etter ei bloggpause som vart mykje lengre enn forventa, vil eg no prve meg p ny.

Denne gongen vil eg starte p nytt p ordentlig, noko som er reflektert av bloggarkivet mitt. Samanlikna med dei hundrevis av innlegga som lg i arkivet, er det no berre seks velvalde innlegg igjen. Dette kallar eg ein fersk start. For deg som har lest bloggen min jamnt og trutt dei siste ra, ser du kanskje ei anna endring? Vekk er dialektskrivinga, og p plass er nynorsken. Eg flte det var p tide, det g. Held eg p bli vaksen, tru?

Det forrige innlegget eg skreiv p bloggen var i starten av 2015. Sidan d har det skjedd svrt mykje, men alt kan ikkje forteljast i eitt og same innlegg. Den strste omveltinga av alle er det at eg ikkje lengre er student. Eg har gtt p skule samanhengande i 18 r, og det flest difor svrt rart ikkje gjere det lengre. Kva gjer eg no? Det kjem vi tilbake til!

Hpar og trur det er iallefall eit par sjeler der ute som har lyst lese denne bloggen igjen :)


Det blir meir turprat framover, gled dykk!

2015

Hei - og godt nytt r til alle!

Ej he lenge tenkt p om kor vidt ej skal fortsette blogge eller ikkje. Den blir absolutt ikkje prioritert for tida (in case you didn't notice), og ditte halvret kjeme nok ikkje til bli nke bedre. Men ej he bestemt mej for heller ta mej ei offisiell bloggpause, istadenfor "skal prve skrive meir framover" nr det aldri blir. Det kan hende ej droppa innom med ei oppdatering no og d, men det blir ikkje mykje!

2014 va et bra r!

Det som venta mej ditte semesteret e frst og fremst innlevering av masteroppgva. Den skal inn 1.juni, og teke for tida (og ogs fr jul) mesteparten av bde mi tid og konsentrasjon. Ei masteroppgve i vitenskap innebre ikkje berre skrive sjlve oppgva. Vi skal vre p lab og forske fram vre eigne resultat, i tillegg til oppgveskrivinga, som gjer det til et ganske heftig r. Nr ej tillegg jobba nesten kvar helg, kvar onsdag og he instruktrtima kvar tirsdag, so e det dessverre ikkje mykje tid til andre ting. Ej e heldigvis en racer p planlegging, slik at ej fe skvist inn matlaging, trening og ogs litt kvile (sjlvom ej burde bli flinkare til sistnevnte). Heldigvis legge ej mej tidlig nok til f nok svn, men kjenne gjerne at dgnet skulle hatt fleire tima. D hadde ej ogs ftt meir tid til bloggen!

Ej legge ikkje skjul p at ej elska vre travel, og kjeda mej lett uten nke gjere p. Samtidig m ej prioritere for ikkje g i veggen, og bloggen m dessverre (og he allereide) lide under ditte faktumet. Vi fe sj om tid og lyst kjeme tilbake til mej underveis i semesteret eller seinare :)

Viss du syns det e heeeeilt grusomt ikkje hyre fr mej p lenge (I would understand it), s flg mej p instagram: karinadalee. Der e ej overaktiv ;)



Stor Karinaklem til alle som mtte bry sej :*

Sommaren 2014


Heisann alle sammen!

Missed me? No e ej vertfall tilbake - og skal prve f til ei litt bedre periode p bloggefronten. Det e sikkert ganske tydelig at ej ikkje e like gira p blogginga som ej he vore tidligare, men so e ej heller ikkje heilt der at ej he lyst slutte heller. Det e ikkje berre gi opp nr en he hatt bloggen i over 5 r! So derfor prva ej mej ei stond til og ser kor det gr :-)

Tidligare dinne veka kom ej tilbake til Bergen etter en kjempefin sommarferie heime p Sunnmre. I kjent stil vart det monge fjelltura, kjekke kvelda med gode venna, jobbing og andre smting. Og ikkje minst - for et fantastisk sommarvr vi he hatt i r!! Etter dei siste sommarane med drlig vr so hadde ej nettopp gitt opp p f en so bra sommar igjen, so det va virkelig fantastisk!

g i detalj p heile sommaren e ikkje vits, men ej skal dele et par av hgdepunkta av sommaren med dkke. Det frste e at litt uti juli fekk ej besk av tre godinga som ej kjenne fr jobben i Bergen. Tre fine blondinger som kom p besk med et einaste rend; ete hgdemeter. Vi hadde et stramt program meda dei va p besk, og det sg slik ut: Kveldstur til Skrasalen (1542 moh), Slogen (1564moh) morgenen etterp, opp i Molladalen same kveld (etter taco) og telte, Jnshornet (1419 moh) morgenen etter fr vi pakka i hop teltet og kom oss nedatte til mamma sin heimelaga pizza. Over 4000 hgdemeter p under 48 tima - og dei dagane va det ALLER finaste sommarvret av dei alle. Det kunne faktisk ikkje vore meir perfekt!

,

Skrasalen

Skrasalen

Morgenstund p fergekaia p Sb- mlet (Slogen) i sikte!

Salomon-reklame p Slogen! Utsikt sa du??

Molladalen ahead!

Finaste jentene mine kosa sej i Molladalen!

Blide jente over Molladalen p vei til Jnshornet.

Sjlsagt he ej hatt moooonge andre flotte fjelltura i sommar. Bildekalas under!

Et anna hgdepunkt va turen til Kroatia med familien til Hvard. Det e tredje gongen ej reise dit med svigers, og det e like koslig kvar gong. Avslapping, masse sol, god mat og godt lag. Slenge med et bilde for vise at ej og han Hvard e sooooo glade:

Omtrent det siste ej gjorde fr ej reiste til Bergen va feire kjrleiken. Mine kjekke og gode venna Birte og Tom gifta sej i Volda kyrkje 16.august, og heile dagen va super! For min del va ej egentlig i veldig drlig form, men kom mej heldigvis sopass at ej fekk storkost mej p festen. Hurra for det!


Pynta og klar.

Mi godaste Monica som skal gifte sej neste r - gjett ken som e forlovar d? <3

Bryllupsselfie! Jentene og brudgommen som snike i bakgrunnen. Kar e bruuuda?

Jentene mine <3


So etter en bra sommar e ej ready to roll i Bergen. I r venta det mykje nytt og spennande - dinne jenta skal nemlig forske og skrive masteroppgve! Meir om ditte seinare.

Fortell mej om DINE hgdepunkt i sommar - d blir ej glad :-)




Ein lrer s lenge ein lev - ret 2013

No nr vi nesten e ei heil veke inn i det nye ret, e det p tide oppsummere 2013.

Ej velge starte med nken av rets hgdepunkt:

1. Gjennomfrt bachelorgrad i molekylrbiologi

2. Flytting til ny leiligheit

3. Ei kjempefin pske heime i Volda og alle dei fantastiske fjellturane ilpet av ret






4. Utenlandsreisene - Englad, Hellas og Kroatia







Generelt om ret som gjekk:

2013 va et veldig hektisk r. Vren va det siste halvret p bachelorgrada, ej hadde relativt greie fag og trudde det skulle bli et rolig semester. Det endte opp med at ej tok p mej masse ekstraarbeid, og i tillegg skulle ej bde selge mi gamle leiligheit og finne, kjpe og flytte inn i ei ny. April og mai 2013 e dei tyngste mnedane ej he hatt p monge r, og hadde ej ikkje hatt min kjre Hvard atme mej d so veit ej ikkje ka som hadde skjedd. Etter eksamenane mine va oversttt og ej hadde flytta inn i ny leiligheit va ej so sliten, men so lykkelig for at alt va oversttt. Deretter va det rett heim til en kjekke sommar med jobbing p gamleheimen, masse fjelltura og to sydentura fr retur til Bergen og oppstart p master. Haustsemesteret va ogs veldig slitsomt skulemessig, frste semester p mastergrad med et krevande laboratoriefag og forskjellig anna ved siden av. Heldigvis va det meste skulerelatert ditte semesteret, og ikkje tusen andre ting i tillegg. Dessuten he vi storkost oss i vr nye leiligheit!

Andre ting he ogs skjedd i ret som gjekk, og ikkje alt hva sej til skrive p bloggen. Det he til tider slete p mej mentalt, men ej meina utfordringa en mte i livet m en berre takle, lre av og kome sterkare ut av. Ej fle ej he lrt veldig mykje i 2013 (klisj much?). Kanskje ej helde p bli voksen? (HJELP)

Ej gler mej meget til det komande ret. Det e enda ei klisj sei det, men ej skal bli en bedre versjon av mej sjl. For min del betyr det en ny godtestreik (ej he heilt hplaus, m berre gjere det, etter haustsemesteret e dongeribuksene mine veeel stramme), MINDRE trening (eller fleire kviledaga mellom treningsdagane), og ej skal sette av meir tid til avslapping. Ditte ret skal ej bli kjent med masse nye folk, spesielt gjennom SiB der ej he ftt mej jobb bde som resepsjonist og instruktr. Ej skal prve nye ting, reise, trre, nyte, glede mej og ha et bra r. 2014, let's go :-)



En fantastisk turopplevelse - Ringedalsvatnet rundt og Trolltunga

(Jada Christine, no skal du f update her!)

Heisann alle sammen! Smil og kleeem fr ei veldigveldig glade jente!

Ej he hatt verdens beste helg. Uten samanlikning. Turen gjekk virkelig over all forventning! D ej kom heim til tom leiligheit igr kveld i halv 10-tida (Hvard e i Manchester), flte ej mej egentlig litt tom. Ej he fortsatt ikkje klart lande heilt. Fyldig referat kjeme nuh!

Fredag litt fr klokka 15 vandra ej mej nedover mot togstasjonen. Fullt pkledd og klar for tur, med stor sekk og alt. Vi va 8 folk som skulle p tur, og ej kjente berre ho eine litt fr fr av, so det va spennande bli kjent med nye folk! Etter litt rushtrafikk og diverse kom vi oss til Odda og til Skjeggedal til slutt, og vi fekk starta p turen ca 1930. Mlet for fredagen va Mosdalsbu, ei DNT-hytte som ligge 1010 moh. Opp hit brukte vi ca 2 tima. Det mrkna etterkvart, og siste timen vart derfor med haudelykt (hodelykt viss nken mtte luure). Vi sleit litt med finne hytta i mrkna, men fann den heldigvis etterkvart. D vart det skifting, fyring i peisen, og etterkvart vart det skikkelig hyttekos med middag og koslig prat. Brukte kvelden til bli litt bedre kjent med kvarandre, fr vi kya - oppladning til laurdagens longtur!


Mosdalsbu - hytte nr.1


Kveldskos fredag!

Laurdag va det opp ca 0730, f sej frukost, f p sej kleda, rydde, pakke og vaske hytta. Vi va litt treige, og kom oss ikkje av grde fr litt fr 10. Vret va egentlig ikkje nke skryte av, men heile gjengen va so positive at det va egentlig ikkje nken problem. Dinne dagen va vi ute gjekk i 10 (!) tima, p rundt 1100-1300 meters hgde. Etter dei frste 1,5 timane heiv vi fr oss sekkane og tok oss en liten avstikkar. Den toppen heite Einseten, og ruva 1446 moh, ca 1000 meter over Ringedalsvatnet. For det frste va det MEGET deilig ha en time i naturen uten den tunge sekken, og dessuten va det noks stormfullt p toppen, som ej berre syns va gy. Resten av turen vart vandring i passelig tempo kun avbrutt av sm nttepause, sekkepause og ei litt lengre lunsjpause - i SOLA! Vi va so heldige at sola skein ei lita stond av den longe etappa, og det va veldig kos nr vi skulle ete. Ellers hadde vi vel heile vrspekteret underveis dinne dagen. Regn, sludd, sol, MASSE VIND (type; len dej p vinden og g sidelengs). En gong mtte ej sette mej ned p rva for ikkje flyge nedover fordi vinden va so sterk. Det vart ogs ndvendig med fleire votteskift - kalde fingra e ikkje optimalt p en so longe tur! Stien vi flgte va veldig godt merka med raudmerke, og kun en gong mysta vi den. D vart det litt rot for finne fram igjen, og stakkars Lorentze mysta fotfeste og skremte livet av alle mann nr ho for nedover ei bratt side. Heldigvis gjekk det bra! Etter det mtte vi nken jegera som peika oss innigjen p stien, og litt under 2 tima seinare va vi framme med laurdagens ml; Reinaskorsbu. Det e ogs ei DNT-hytte, betyyydelig mindre enn den forrige. Heldigvis va der ingen andre, so sjlom det berre va 6 sengeplassa fekk vi fint plass til 8 stk, og d fekk vi ogs kose oss i fred. Reinaskorsbu ligge kun 3 min fr bermte Trolltunga, so fr vi slo oss til ro sprang vi bort for kike p. Akkurat d va det veldig masse vind og vi ha ingen sjanse til g utp. Resten av kvelden blei det hyttekos; gryterett til middag, brownies (!) til dessert, peisvarme, gode samtala og mykje latter.


Frste glimt av sola!



Men so kom vi hit! Einseten, 1446 moh! Friskt og godt!!

Forngd! Ser ned p Ringedalsvatnet.


Norsk natur hjertehjerte. Framover ser vi dela av laurdagens etappe. Vi gjekk LONGT, punktum.


Forngd med ditte bilde alts.


Pause i sola! Lukus :)


Kveldskos med lys og brownies :)

Sndag va det samme prosedyre; frukost, rydding og vasking og ut p tur. Det va overskya, men lite regn og heldigvis lite vind d vi kom bort til Trolltunga - og d fekk vi endelig g utp, ta bilde og oppleve det vi hadde gledd oss ekstra mykje til heile turen! Ej med mi hgdeskrekk hadde grudd mej mykje, og fr sida, der bilda blir tatt, ser det heilt forferdelig ut! Sjlve tunga va derimot ganske brei og skra litt oppover, slik at det va nesten ikkje skummelt vre utp i det heile tatt! Snakk om lettelse. Det va berre la vre tenke p at det va rett ned under mej... Etter en fotoseanse der tok vi p oss sekkane og gjekk for siste etappe - ca 5 tima brukte vi tilbake igjen til Skjeggedal. Her va det endel flatt parti i begyndelsen og deretter ei ganske bratt nedstigning. Dinne dagen hadde vi meir sol, og fekk kosa oss p "sjarmretappa". Vi kom ned igjen rett atme en kiosk, og ej kan vel sei at en is + pepsi max aldri he smakt bedre etter ei helg med 17-tima til fots. Sekken anslr ej til ha vegd ca 10-12 kilo, og ej he aldri hatt en tung sekk so longt fr, so ej e meget forngd. Merkelig nok e ej ikkje stiv eller stl heller. Forstr ikkje ka som he skjedd, men ej merka det vel p treninga seinare idag!


Heile gjengen samla. Spektakulrt!



This is me. Bra yeblikk :)



Galne jenter!



Artige sprell fr en av turledarane. Hadde beste bildeserien av han!



Heile gjengen p vei nedover! Superteam!!



Nydelige Ringedalsvatnet :)


Siste langpause i sola :)

So there you go. Trur ikkje ej kunne bedt om en bedre tur - det blir vanskelig toppe ditte. For en fantastisk herlig gjeng vre p tur med. Positive, hjelpsomme, alltid utdeling av ntte, te, frukot, mat, sjokolade og anna, spking, latter og kos. sso alt sammen midt i storsltt, norsk natur. Ej fle mej virkelig priviligert som fekk lov vre med. TAKK FOR TUREN, FOLKENS!


Bilde beskrive turen. Tommel opp og et stort smil fr mej :)

4 r kreftfri - mi historie

Sj for dej flgande scenario:

Du e ei jente p snart 17 r. Du gr frste ret p vidaregande. Livet ditt he alltid vore veldig bra, men akkurat no e det bedre enn nken gong. Du e blant anna forngd med kroppen din og dej sjlv for frste gong ever, du he masse gode venna, du spela handball og e generelt frisk som en fisk og i god form, og he hatt 2 daga sjukefrvr fr skule p 10 (!!) r. Snakk om superhelse!


Karina ? september 2007

En dag vkna du opp og e veldig svimmel. Du slite med st i dusjen, og bestemme dej for hive dej i senga igjen. Det same skjer fleire gonga seinare. Du oppske lege og mistenke blod/jernmangel, som trossalt e et vanlig problem blant tenringsjente. Bestevenninda di bemerka at buksene dine henge litt laust p dej, og du veit sjl at du he gtt ned 4 kg uten nken grunn, men det e vel berre sann avogtil? Om nettene svetta du nke ekstremt, og nr du str opp om morgenen ser det ut som nken he tmt ei btte over senga di. Til tross for treningsfri og skulefri, blir du berre meir svimmel, slapp og mysta matlysta dei neste vekene. Besvime p legevakta en dag, men likevel finne en ut av blod-og jernmangel IKKJE e problemet.

So kjeme det en dag der du vkna opp og fle dej skikkelig bra, for frste gong p fleire veke! Synge I feel good! p vei til dusjen, og e sikker p at ditte e vendepunktet! Fr p skule, men stikke en liten tur nedom legevakta pga tidligare avtale. Legen indikera at det mest sannsynlig berre e en infeksjon, men om du vil so kan du fare p sjukehuset og ta rntgen. Og det gjer du jo s klart, for du vil helst finne ut ka som e problemet. Etter rntgen fe du beskjed om vente p CT, fordi legane vil underske meir. Men du, som alltid he vore frisk og rask, tenke ikkje nke vidare p det.

Ka gjer du nr du en time seinare fe beskjeda om at vi trur det e kreft? Nr du fe en so totalt uventa beskjed rett i fleisen? Sjokk, vantru. Du ser p mammaen din og trene fylle sej i auene dine. Kreft. Det e ikkje til tru. Ka he gjort at ei s friske, unge jente plutselig kan ha ftt nke s alvorlig, spr du dej. Ka he du gjort gale? Og det viktigaste ? ka vil skje no?

--------------------------------------------

Det siste her va dela av dagen min, 21.november 2007. Dinne dagen huska ej s ekstremt godt, samtidig som alt e litt skurrete. At nke slikt skal skje med dej sjl, e virkelig ikkje nke du gr og forventa. Ej innsg det ikkje med det frste, alt va s surrelastisk.

Uansett ? alle ser/lese jo at ej sitte her idag, uten nken strre spor av det ej he gjennomgtt. Ej kan herved erkjenne for alle dkke som ikkje visste om ditte, eller he hrt om det fr; at det gjekk bra! (Captain obvious, hehe). Det gjekk faktisk nesten s bra som det kan g. Viss du he tolmodigheit til lese vidare (du he klart dej ganske bra allereide, m ej sei), then do it!

Vi bestemte oss allereide fr frste stund at ditte va nke vi mtte vre pne om. Tanken p skulle hysje ned nke slikt va egentlig heilt uaktuell. Monge av vennane mine fekk vite det same kveld; og nr du bur p bygda, gr rykta fort, for dagen etter strymde det p med meldinga og beskjeda fr overalt, bde venna, bekjente og ukjente. Ej hadde reist straka veien til Trondheim, i elendig form, uten vite ka som venta mej. Akkurat der og d va det fryktelig skummelt og usikkert, alt sammen. Alle lykkenskningane va virkelig viktig! Med det same ej kom til barnekreftavdelinga p St. Olavs Hospital i Trondheim, starta testinga. Operasjon (biopsi), blodprve, CT, rntgen, MR, ultralyd, you name it. Og to daga etter ej hadde komt opp dit, fekk ej dommen;

Hodgkins lymfom er en kronisk sykdom og en kreftform med stor og ukontrollert vekst av lymfeceller. Den kan opptre lokalisert til lymfeknuter eller spredt i strre deler av kroppen. Sykdommen inndeles i stadier

  • Ved stadium I er det kun pvist sykdom i et enkelt omrde med lymfeknuter

  • Ved stadium II finnes sykdommen i flere lymfeknuteomrder p samme side av mellomgulvet

  • Ved stadium III finnes sykdommen p begge sider av mellomgulvet, men ikke utenfor lymfeknuter eller milt

  • Ved stadium IV finnes sykdommen ogs utenfor milt eller lymfeknuter

Ej hadde alts ftt lymfekreft, med spredning fr lymfeknutane i halsen, til en svulst med 13,5 cm i diameter (!) framfor hjertet, og litt spredning i hgre lunge. Type midt mellom stadium III og IV.Det va beroligande f ei diagnose, en behandlingsplan, en vei vidare. Legane stilna tankane ej hadde hatt om ka he ej gjort gale med presisere at ingen veit korleis dinne krefttypen oppstr, og at det ikkje va vits dvele ved det. Og i tillegg til all den overvelmande sttta heimafr, sa legane at det kom til g bra. Og ej forstod at det ikkje p en sympatisk, vi syns synd i dej-mte for berolige mej, men med faglig bakgrunn og kunnskap. Fordi Hodgkins lymfom e en kreftsjukdom der dei alle fleste verte friske (nke som s klart variera med sjukdomstilfellet), til og med om tilbakefall skulle skje. Og vite det hjalp utrulig mykje.

Ditte e berre ei veke etter at ej starta behandling i Trondheim. Ansiktet he allereide est ut litt, men ja. Elendig form, og det visast!

Behandlinga foregikk over 7 mnd. Frst 6 mnd med cellegift, deretter strlebehandling i 3 veke. I forkant fekk ej flgande beskjed; Kroppen din vil endre sej mykje, fettfordelinga vil endre sej mest. Du vil ese ut, spesielt i fjeset. Alt av spenst og kondisjon vil sannsynligvis ramle i golvet, so handballspeling e litt uaktelt. Og hret ditt - det e vekk innen 4 veke. Hret fekk ej barbert av fr det ramla av, der tok ej vel saka i eigne hende. Orka virkelig ikkje sj det ramle av delvis!

Bilde tatt i Paris etter endt behandling. Et av dei f bilda ej he av hret fr ej slutta med parykken.

Her hadde det alts begynt vekse ut igjen!

Fr ej begynte med cellegifta stod vekta p 54 kilo, fordi ej hadde gtt ned litt i forkant av sjukdomen. Nr cellegiftkurane va oversttt 6 mnd seinare, stod den p 73 kilo. Det sei vel sitt. Medisiane ej fekk va av den typen som gir ekstrem, EKSTREM matlyst. Greit nok at ej alltid he vore glad i mat, men ja. Dei fleste kiloa kom rettnok i starten, d hadde ej virkelig ikkje forberedt mej p ka medisinen kunne gjere med mej. Etterkvart vart ej flinkare til kontrollere matinntaket til tross for konstant svoltflelse. Men kjre vene ? heller det, enn ikkje f i sej mat i det heile tatt. Sjlv om det absolutt ikkje va kjekt for ei 17 r gammal jente sj disse enorme forandringane i speilet, so tviholdt ej p tanken om at det kunne va midlertidig, medisinen sin feil, og at det kom til bli bedre nr ej va ferdig.

Karina - 16.mai 2008. 2 veke etter endt cellegiftkur. Kjenne du igjen dinne jenta?

En av dei viktigaste grunnane for mej nr ej formidla mi historie, e f fram at det OFTE gr bra. Som regel, i media og andre plassa, hre en for det meste om dei tilfella der det ikkje gjekk bra. Klart ej va bekymra. Ej forventa kvalme, elendigheit, isolasjon og generelt nken longe, uutholdelige mneda, og tankane svirra s klart rundt det som verre e. Men det e her hovudpoenget med mi historie kjeme inn;hell i uhell. Om du ser vekk ifr den voldsomme vektauka, formfallet og parykk, va kroppen min utrulig sterk. Kvalme hadde ej nesten ikkje under cellegifta, og kun litt ved slutten av strlebehandlinga. Immunforsvaret mitt gjekk i blgedala, men ej hadde vel kun 2 daga der ej mtte holde mej heime fordi det d va so lavt at det va lite forsvarlig bevege sej for mykje blant folk. Bortsett fr uttallige Trondheimstura for f behandling (flyreise), fekk ej gtt p skule som normalt, ej fekk trene, og ej fekk jobbe. Fordi ej hadde ork til det. Det vart ikkje handballtrening, men et par styrkekte i veka p senteret. En ting skal seiast; du veit ikkje ka gongsperre e fr du he prvd det med cellegift. Ej flte vertfall at ej hadde gjort mitt nr ej vkna opp dagen etterp og hadde en overkjrt-av-lastebil-flelse. Definisjonen p mrbanka. Men legane hadde sagt at so lenge ej flte mej bra nok, so va det berre trene ? for det kom ej til f mykje igjen for etterp!

Grunnen til at ej skrive i det longe og det breide om kreftsjukdomen idag e slik; 18.juni 2008 va ej ferdig behandla, og d i bunn og grunn erklrt frisk. So klart he det vore masse kontrolla tett i tett i ettertid for flge opp, men ej kan meeeget lykkelig sei at ej idag he vore kreftfri i 4 r, og det fles fantastisk! DEN FLELSEN nr ej kom heim til Volda den dagen etter endt behandling, det va sommarferie, bestevenninda mi mtte mej med lunsj, tre i augene og tidenes klem, og sa; Tenk at du e frisk, Karina! og tanken p at ej va ENDELIG ferdig ? den va og e fortsatt ubeskrivelig for mej.

Ditte bilde e tatt ca en mnd etter endt behandling (slutten av juli 2008), dinne dagen kasta ej parykken og posta bildet p facebook. Sjekk endringane fr forrige bilde!

Det mtte g fr vre ei godt trent handballjente til m starte p nytt, va ikkje so lett i starten. Cellegift drepe ikkje berre sjuke celler i kroppen, og legane sa til mej; Du m huske p at det ikkje e nke vitaminkur vi gir dej her! Ej va motivert i starten, men ej he brukt ganske lang tid p f tilbake treningslysta igjen. Ikkje fr ej flytta til Bergen for snart 2 r sida, va det s veldig kjekt trene, men sida d he det berre gtt oppover. Ej he etterkvart skjnt og sett viktigheita av kosthold og trening. Den sterke, flotte kroppen min som sto imot all den dritten og kjempa for mej, fortjena at ej behandla den fint. Tenk alt den he vore gjennom, og alt den skal gjennom i lpet av et heilt liv. Vi skylda det fantastiske maskineriet vi leve av behandle det rett! Om nke slikt skulle skje igjen, vil jo ej at kroppen skal vre fit for fight, sjl om den allerede he vist ka den e god for.


Karina 7.juni 2012

Der he dkke det folkens. Ditte e min inspirasjon og det ej he tatt lrdom av. Ej he lrt mej sette pris p dei sm tinga i livet som betyr nke. Misforst mej rett, ej e som alle andre ej ogs, syte over smting som ikkje gr min vei og klaga ofte over bagatella. Men mykje oftare enn fr teke ej mej sjlv i tenke; Shit, kor heldige ej e!. Smila for mej sjlv under ei hard treningskt fordi ej str der og FAKTISK gjennomfre den, fordi ej KAN, smile for mej sjlv i godt lag med gode venna, og for at ej he verdens beste kjrste og familie. Sjukdomen skulle ej helst ha vore foruten ? men erfaringa den he gitt mej, den ville ej aldri ha gitt fr mej!

Til slutt; det einaste diktet ej he skreve i mitt liv, I think. Datert til 24.mars 2008, og dessuten songen som he betydd og framleis betyr ALT for mej. I am overcome.

Hey, Mr.Hodgkin, trying to make me sad?
Your attempt will fail, that's really too bad.
You can change my body and remove my hair,
But no way you can stop me breathing the air.
I will make you kneel down on your knees and pray
In the end, I will beat you and throw you away.

You shocked me at first, tried to make me give up.

But instead, I'm ruining you, and I will never stop.

You created a fear, but you have to see;

You need more than that to destroy me.

Although I hate you, I've learned a lot.

You tried to destroy me, but look what I got.

More friends to support me, they're always here.

With them I have no problems to fear.

When you came to my life, that's when you were dead.

Trying to make this sickness spread.

You lost at once, you stupid disease

No one can bring me down with ease.

Ej hpe ej kan vre til inspirasjon for nken der ute - og blir utrulig glad viss dkke legge igjen en kommentar!

Les mer i arkivet September 2015 Januar 2015 August 2014
Karina Dale

Karina Dale

25, Volda

Karina Dale. Fjellglad Sunnmrsjente som har villa seg til Bergen. Har ei mastergrad i molekylrbiologi, er over snittet glad i trening, god mat og sosiale hendingar.

Arkiv

hits