4 år kreftfri - mi historie

 Sjå for dej følgande scenario:

 

Du e ei jente på snart 17 år. Du går første året på vidaregåande. Livet ditt he alltid vore veldig bra, men akkurat no e det bedre enn nåken gong. Du e blant anna fornøgd med kroppen din og dej sjølv for første gong ever, du he masse gode venna, du spela handball og e generelt frisk som en fisk og i god form, og he hatt 2 daga sjukefråvær frå skule på 10 (!!) år. Snakk om superhelse!

 


Karina ? september 2007

 

En dag våkna du opp og e veldig svimmel. Du slite med å stå i dusjen, og bestemme dej for å hive dej i senga igjen. Det same skjer fleire gonga seinare. Du oppsøke lege og mistenke blod/jernmangel, som trossalt e et vanlig problem blant tenåringsjente. Bestevenninda di bemerka at buksene dine henge litt laust på dej, og du veit sjøl at du he gått ned 4 kg uten nåken grunn, men det e vel berre sann avogtil? Om nettene svetta du nåke ekstremt, og når du står opp om morgenen ser det ut som nåken he tømt ei bøtte over senga di. Til tross for treningsfri og skulefri, blir du berre meir svimmel, slapp og mysta matlysta dei neste vekene. Besvime på legevakta en dag, men likevel finne en ut av blod-og jernmangel IKKJE e problemet.

 

So kjeme det en dag der du våkna opp og føle dej skikkelig bra, for første gong på fleire veke! Synge «I feel good!» på vei til dusjen, og e sikker på at ditte e vendepunktet! Fær på skule, men stikke en liten tur nedom legevakta pga tidligare avtale. Legen indikera at det mest sannsynlig berre e en infeksjon, men om du vil so kan du fare på sjukehuset og ta røntgen. Og det gjer du jo så klart, for du vil helst finne ut ka som e problemet. Etter røntgen fe du beskjed om å vente på CT, fordi legane vil undersøke meir. Men du, som alltid he vore frisk og rask, tenke ikkje nåke vidare på det.

 

Ka gjer du når du en time seinare fe beskjeda om at «vi trur det e kreft»? Når du fe en so totalt uventa beskjed rett i fleisen? Sjokk, vantru. Du ser på mammaen din og tårene fylle sej i auene dine. Kreft. Det e ikkje til å tru. Ka he gjort at ei så friske, unge jente plutselig kan ha fått nåke så alvorlig, spør du dej. Ka he du gjort gale? Og det viktigaste ? ka vil skje no?

 

--------------------------------------------

 

Det siste her va dela av dagen min, 21.november 2007. Dinne dagen huska ej så ekstremt godt, samtidig som alt e litt skurrete. At nåke slikt skal skje med dej sjøl, e virkelig ikkje nåke du går og forventa. Ej innsåg det ikkje med det første, alt va så surrelastisk.

 

Uansett ? alle ser/lese jo at ej sitte her idag, uten nåken større spor av det ej he gjennomgått. Ej kan herved erkjenne for alle dåkke som ikkje visste om ditte, eller he hørt om det før; at det gjekk bra! (Captain obvious, hehe). Det gjekk faktisk nesten så bra som det kan gå. Viss du he tolmodigheit til å lese vidare (du he klart dej ganske bra allereide, må ej sei), then do it!

 

Vi bestemte oss allereide frå første stund at ditte va nåke vi måtte være åpne om. Tanken på å skulle hysje ned nåke slikt va egentlig heilt uaktuell. Monge av vennane mine fekk vite det same kveld; og når du bur på bygda, går rykta fort, for dagen etter strøymde det på med meldinga og beskjeda frå overalt, både venna, bekjente og ukjente. Ej hadde reist straka veien til Trondheim, i elendig form, uten å vite ka som venta mej. Akkurat der og då va det fryktelig skummelt og usikkert, alt sammen. Alle lykkeønskningane va virkelig viktig! Med det same ej kom til barnekreftavdelinga på St. Olavs Hospital i Trondheim, starta testinga. Operasjon (biopsi), blodprøve, CT, røntgen, MR, ultralyd, you name it. Og to daga etter ej hadde komt opp dit, fekk ej dommen;

 

«Hodgkins lymfom er en kronisk sykdom og en kreftform med stor og ukontrollert vekst av lymfeceller. Den kan opptre lokalisert til lymfeknuter eller spredt i større deler av kroppen. Sykdommen inndeles i stadier

  • Ved stadium I er det kun påvist sykdom i et enkelt område med lymfeknuter

  • Ved stadium II finnes sykdommen i flere lymfeknuteområder på samme side av mellomgulvet

  • Ved stadium III finnes sykdommen på begge sider av mellomgulvet, men ikke utenfor lymfeknuter eller milt

  • Ved stadium IV finnes sykdommen også utenfor milt eller lymfeknuter»

 

 

Ej hadde altså fått lymfekreft, med spredning frå lymfeknutane i halsen, til en svulst med 13,5 cm i diameter (!) framfor hjertet, og litt spredning i høgre lunge. Type midt mellom stadium III og IV. Det va beroligande å få ei diagnose, en behandlingsplan, en vei vidare. Legane stilna tankane ej hadde hatt om «ka he ej gjort gale» med å presisere at ingen veit korleis dinne krefttypen oppstår, og at det ikkje va vits å dvele ved det. Og i tillegg til all den overvelmande støtta heimafrå, sa legane at det kom til å gå bra. Og ej forstod at det ikkje på en sympatisk, «vi syns synd i dej»-måte for å berolige mej, men med faglig bakgrunn og kunnskap. Fordi Hodgkins lymfom e en kreftsjukdom der dei alle fleste verte friske (nåke som så klart variera med sjukdomstilfellet), til og med om tilbakefall skulle skje. Og å vite det hjalp utrulig mykje.

 

Ditte e berre ei veke etter at ej starta behandling i Trondheim. Ansiktet he allereide est ut litt, men ja. Elendig form, og det visast!

 

 

Behandlinga foregikk over 7 mnd. Først 6 mnd med cellegift, deretter strålebehandling i 3 veke. I forkant fekk ej følgande beskjed; «Kroppen din vil endre sej mykje, fettfordelinga vil endre sej mest. Du vil ese ut, spesielt i fjeset. Alt av spenst og kondisjon vil sannsynligvis ramle i golvet, so handballspeling e litt uaktelt. Og håret ditt - det e vekk innen 4 veke». Håret fekk ej barbert av før det ramla av, der tok ej vel saka i eigne hende. Orka virkelig ikkje å sjå det ramle av delvis!

 

Bilde tatt i Paris etter endt behandling. Et av dei få bilda ej he av «håret» før ej slutta med parykken.

Her hadde det altså begynt å vekse ut igjen!

 

 

Før ej begynte med cellegifta stod vekta på 54 kilo, fordi ej hadde gått ned litt i forkant av sjukdomen. Når cellegiftkurane va overstått 6 mnd seinare, stod den på 73 kilo. Det sei vel sitt. Medisiane ej fekk va av den typen som gir ekstrem, EKSTREM matlyst. Greit nok at ej alltid he vore glad i mat, men ja. Dei fleste kiloa kom rettnok i starten, då hadde ej virkelig ikkje forberedt mej på ka medisinen kunne gjere med mej. Etterkvart vart ej flinkare til å kontrollere matinntaket til tross for konstant svoltfølelse. Men kjære vene ? heller det, enn å ikkje få i sej mat i det heile tatt. Sjølv om det absolutt ikkje va kjekt for ei 17 år gammal jente å sjå disse enorme forandringane i speilet, so tviholdt ej på tanken om at det kunne va midlertidig, medisinen sin feil, og at det kom til å bli bedre når ej va ferdig.

 

 

Karina - 16.mai 2008. 2 veke etter endt cellegiftkur. Kjenne du igjen dinne jenta?

 

 

En av dei viktigaste grunnane for mej når ej formidla mi historie, e å få fram at det OFTE går bra. Som regel, i media og andre plassa, høre en for det meste om dei tilfella der det ikkje gjekk bra. Klart ej va bekymra. Ej forventa kvalme, elendigheit, isolasjon og generelt nåken longe, uutholdelige måneda, og tankane svirra så klart rundt det som verre e. Men det e her hovudpoenget med mi historie kjeme inn; hell i uhell. Om du ser vekk ifrå den voldsomme vektauka, formfallet og parykk, va kroppen min utrulig sterk. Kvalme hadde ej nesten ikkje under cellegifta, og kun litt ved slutten av strålebehandlinga. Immunforsvaret mitt gjekk i bølgedala, men ej hadde vel kun 2 daga der ej måtte holde mej heime fordi det då va so lavt at det va lite forsvarlig å bevege sej for mykje blant folk. Bortsett frå uttallige Trondheimstura for å få behandling (flyreise), fekk ej gått på skule som normalt, ej fekk trene, og ej fekk jobbe. Fordi ej hadde ork til det. Det vart ikkje handballtrening, men et par styrkeøkte i veka på senteret. En ting skal seiast; du veit ikkje ka gongsperre e før du he prøvd det med cellegift. Ej følte vertfall at ej hadde gjort mitt når ej våkna opp dagen etterpå og hadde en «overkjørt-av-lastebil»-følelse. Definisjonen på mørbanka. Men legane hadde sagt at so lenge ej følte mej bra nok, so va det berre å trene ? for det kom ej til å få mykje igjen for etterpå!

 

Grunnen til at ej skrive i det longe og det breide om kreftsjukdomen idag e slik; 18.juni 2008 va ej ferdig behandla, og då i bunn og grunn erklært frisk. So klart he det vore masse kontrolla tett i tett i ettertid for å følge opp, men ej kan meeeget lykkelig sei at ej idag he vore kreftfri i 4 år, og det føles fantastisk! DEN FØLELSEN når ej kom heim til Volda den dagen etter endt behandling, det va sommarferie, bestevenninda mi møtte mej med lunsj, tåre i augene og tidenes klem, og sa; «Tenk at du e frisk, Karina!» og tanken på at ej va ENDELIG ferdig ? den va og e fortsatt ubeskrivelig for mej.

 

Ditte bilde e tatt ca en mnd etter endt behandling (slutten av juli 2008), dinne dagen kasta ej parykken og posta bildet på facebook. Sjekk endringane frå forrige bilde!

 

Det å måtte gå frå å være ei godt trent handballjente til å må starte «på nytt», va ikkje so lett i starten. Cellegift drepe ikkje berre sjuke celler i kroppen, og legane sa til mej; «Du må huske på at det ikkje e nåke vitaminkur vi gir dej her!» Ej va motivert i starten, men ej he brukt ganske lang tid på å få tilbake treningslysta igjen. Ikkje før ej flytta til Bergen for snart 2 år sida, va det så veldig kjekt å trene, men sida då he det berre gått oppover. Ej he etterkvart skjønt og sett viktigheita av kosthold og trening. Den sterke, flotte kroppen min som sto imot all den dritten og kjempa for mej, fortjena at ej behandla den fint. Tenk alt den he vore gjennom, og alt den skal gjennom i løpet av et heilt liv. Vi skylda det fantastiske maskineriet vi leve av å behandle det rett! Om nåke slikt skulle skje igjen, vil jo ej at kroppen skal være fit for fight, sjøl om den allerede he vist ka den e god for.  

 


Karina 7.juni 2012

 

 

Der he dåkke det folkens. Ditte e min inspirasjon og det ej he tatt lærdom av. Ej he lært mej å sette pris på dei små tinga i livet som betyr nåke. Misforstå mej rett, ej e som alle andre ej også, syte over småting som ikkje går min vei og klaga ofte over bagatella. Men mykje oftare enn før teke ej mej sjølv i å tenke; «Shit, kor heldige ej e!». Smila for mej sjølv under ei hard treningsøkt fordi ej står der og FAKTISK gjennomføre den, fordi ej KAN, smile for mej sjølv i godt lag med gode venna, og for at ej he verdens beste kjærste og familie. Sjukdomen skulle ej helst ha vore foruten ? men erfaringa den he gitt mej, den ville ej aldri ha gitt frå mej!

 

Til slutt; det einaste diktet ej he skreve i mitt liv, I think. Datert til 24.mars 2008, og dessuten songen som he betydd og framleis betyr ALT for mej. I am overcome.

 

 

Hey, Mr.Hodgkin, trying to make me sad?
Your attempt will fail, that's really too bad.
You can change my body and remove my hair,
But no way you can stop me breathing the air.
I will make you kneel down on your knees and pray
In the end, I will beat you and throw you away.

  

You shocked me at first, tried to make me give up.

But instead, I'm ruining you, and I will never stop.

You created a fear, but you have to see;

You need more than that to destroy me.

 

Although I hate you, I've learned a lot.

You tried to destroy me, but look what I got.

More friends to support me, they're always here.

With them I have no problems to fear.

 

When you came to my life, that's when you were dead.

Trying to make this sickness spread.

You lost at once, you stupid disease

No one can bring me down with ease.

 

 

 

Ej håpe ej kan være til inspirasjon for nåken der ute - og blir utrulig glad viss dåkke legge igjen en kommentar! 

70 kommentarer

Regine

18.06.2012 kl.09:54

Flott og sterk historie

Jonas Fossheim

18.06.2012 kl.09:58

Gratulere med 4 år som kreftfri! Trur du inspirera monge med pågangsmotet ditt! :)

Vilde Sofie

18.06.2012 kl.10:06

Du er helt utrolig, Karina! Jeg visste om kreften fra før, siden jeg har bladd endel i arkivet, men dette var enda sterkere lesning enn tidligere. For en vilje og for en kraft du har i deg. Det høres "enkelt" ut når du skriver det, men jeg vet jo godt at det ikke kan ha vært det. Utallige timer med slit og bekymringer (og helt sikkert tårer). Men det jeg sitter igjen med når jeg har lest innlegget ditt, er en helt enorm vilje til å leve. Vi kan få til alt!

Takk, Karina, og hurra for deg! Du er en fantastisk jente :)

Janita S

18.06.2012 kl.10:43

Veldig bra skrevet, ej kjente på alle følelsane du beskreiv mens ej las. Du e jammen sterk! Stå på vidare!!! :) Gratulerer med 4-års dagen som kreftfri!! =)

fredrikkeslilleboble

18.06.2012 kl.10:52

Oi, dette hadde jeg ikke forventet å lese! Gratulerer så mye med 4 år som frisk, enda godt det gikk som det gikk!

Kreft er ikke helt ukjent for meg heller, selv om det ikke var jeg som hadde det. Mamma fikk påvist tykktarmskreft med spredning til lymfekjertler i januar 2010. Etter operasjon og cellegift, trodde vi det hadde gått bra. Det kom som et sjokk da vi fikk vite at det hadde spredd seg til enda flere lymfekjertler. Derfra gikk det bare nedover med spredning til skjellett, lever, generelt hele mageområdet og lungene. Hun døde 13 måneder etter at hun fikk diagnosen.

Karina Dale

18.06.2012 kl.10:54

fredrikkeslilleboble: Ej vil påstå at det du he opplevd e verre enn det ej he. Ej he alltid sagt at ej va glad det skjedde mej og ikkje nåken av mine nærmaste. Sende en god klem og en varm tanke til godaste dej <3

Elise Hunnes Kvålseth

18.06.2012 kl.10:57

Tusen takk for at du dele historia di, Karina. Du e jammen ei tøff jente! Masse lykke til vidare! Klem frå Elise

fredrikkeslilleboble

18.06.2012 kl.11:00

Tusen takk, søteste deg <3

Marianne Monsen

18.06.2012 kl.11:05

Dette innlegget var så fint å lese, Karina! Jeg visste jo at det skulle komme i dag, og tenkte faktisk en del på det i går. Du har jo allerede fortalt meg mye av det du har skrevet her, men likevel utrolig sterkt å lese. Jeg kjenner jeg blir utrolig glad, for du klarer absolutt å få frem det du prøver på. Jeg er sikker på at alle som leser dette er glad for at du skriver så åpent om det. Det er ofte mye styr rundt kreft, altså tanker og hva folk tror om kreft. Det er jo sant at alle tenker at "nå skal man dø", men du er jo et levende bevis på at det ikke nødvendigvis er slik. Jeg husker du sa til meg at det er mange mange som overlever kreft, mye fler enn vi tror, men at det aldri blir snakket om dem som faktisk blir frisk. Man hører mye oftere om de som er døende, og de som dør... Det er egentlig ganske trist. Derfor er det så fint når du skrev og postet dette innlegget, for du viser at det er fullt mulig. Uansett om den typen kreft du hadde var "lettere" å bli frisk av en andre, så har du jo kjempe hardt for å bli frisk. Du har vært utrolig sterk, og det hjalp sikkert mye at du var åpen om det.

Gratulerer så mye med 4 år som frisk, Karina! Kan tenke meg det er en helt fantastisk følelse!

Kirsten

18.06.2012 kl.11:32

Gratulere som kreftfri i 4 år!! Huska de som de va igår! Du he vår so utruli sterk å so utruli flink! Stolt av dej!! <3

Mia

18.06.2012 kl.11:49

Åhh min søte sterke inspirasjonsKarina<3

Huff, kan tenke meg hvor skummelt det var før du fikk diagnosen og, og ikke vite hva som var galt. Da jeg gikk på svømming hadde jeg pusteproblemer og svimmelhet og fikk også diagnosen jernmangel, men da det ikke gikk over etter tabletter måtte jeg til scanning på Haukeland + ta mange blodprøver i over et år. Fant aldri ut hva det var, men da jeg roet ned svømmetreningen og begynte med annen trening så gav det seg. Ikke det at det kan sammenlignes med det du har vært gjennom da, men var skummelt å ikke vite hva det var!

Det er godt å lese at noen faktisk overvinner kreft, at det faktisk kan gå bra! Og så flink du var som trente under cellegiften, det takker nok kroppen deg for i dag;) I dag er du jo i superform med masse treningsglede, du er så flink!

Jeg følte meg teit når jeg sutret i går over "bare" 17 kilometer -neste gang skal jeg heller prøve å tenke hvor heldig jeg er som faktisk kan løpe langt og trene hardt. Som mitt favorittordtak sier: Jeg er frisk, og feirer det med å trene! Kroppen vår fortjener den beste og sunneste maten og masse aktivitet, det er jo det den er laget for!

Ha en superfantastisk fin dag i dag, hver dag er en glede:)

AnnetteHelene

18.06.2012 kl.12:41

Karina, sitter her med tårer i øyenene og frysninger.. Jeg har ikke ord, jeg føler faktisk ord blir tomme her..

Jeg visste ikke hva du har vært igjennom, så dette kom som et sjokk på meg !

Jeg må bare si at du har en helt utrolig viljestyrke, for ei fantastisk jente du er! Jeg beundrer deg virkelig!

Du beviser bare at alt er mulig med riktig viljestyrke og ikke minst det å ikke gi opp! Jeg vil bare sende deg verdens største klem<3

Andrea Nepstad

18.06.2012 kl.13:49

Jeg finner faktisk ikke ord.. Tror aldri jeg har hørt eller lest om noen har det motet og den positive holdninga som det du har! Fantastisk at du har hatt 4 kreftfrie år, og jeg håper virkelig at det fortsetter sånn :) Utrolig tøft gjort å skrive hele sykdomshistoria di, og legge ut bilder. Jeg tror virkelig at du er inspirasjon for mange! Bare det å lese å se bilder fra hvor dårlig du var da du hadde kreft, men at du nå er helt frisk og lever et sunt og godt liv med masse trening og bra kosthold, DET er inspirerende det! :-D Vi har så mange grunner til å smile, og det er så viktig å huske på! :) Du er jo bare vanvittig søt, og ser utrolig fin og veltrent ut! :-D Så fortsett å vær en inspirasjon for meg og alle de andre der ute! :) You go girl! :-D Stor klem fra meg <3

Ingvild

18.06.2012 kl.16:34

Sitte her med tårer i augekroken. Du e jammen ei tøff og motiverande jente, Karina! :) Gratulerer med 4 år kreftfri!!

Elena

18.06.2012 kl.17:28

Mitt største forbilde :) Ingen kunne takla dinna situasjonen bedre enn du :) Veldig stolt syste! <3

Stine Sørvik

18.06.2012 kl.17:34

Bra skrevet Karina! :) Guri kor fort tida he gått! Og du ser forresten lekker ut!! :)

Siri Haugen

18.06.2012 kl.17:39

Hurra for deg, Karina!!! :)

Johanna

18.06.2012 kl.17:50

vilken underbar header du har! och riktigt bra historia! :)

Lene

18.06.2012 kl.17:57

<3 Du e rett å slett amazing, du! Huska når ej fekk høre de første gongen, slo sej berre heilt av inni mej, klarte rett å slett ikkje å innsjå at den friskaste å sprekaste jenta ej kjente skulle kunne bli utsatt for nåke sånt å e fortsatt låk for at ej takla de dårligare enn du so faktisk va sjuke! Inspirasjon, enkelt å greit, på tonge daga e de dej ej tenke på å alt du he måtte våre gjønå å fortsatt kan være so fantastisk som du e, då klare ej en dag til å teke de derifrå. Rett å slett ett fantastisk menneske, e de du e<3

Birte

18.06.2012 kl.18:41

Gratulere so mykje me 4 kreftfrie år! :D Du e en utrulig sterk person, Karina!!

Mari.

18.06.2012 kl.19:09

Gratulerer så mye med 4 år som kreftfri!! Det er en helt utrolig følelse. Feirer selv 4 år som kreftfri i desember.. Du ser utrolig godt ut!! Stå på videre :)

Gladløkkis

18.06.2012 kl.19:32

For en fantastisk blogger! takk for at du delte det med omverden. You go girl! Gratulerer med 4 friske år!

Birgitte

18.06.2012 kl.19:56

Gratulere så mykje med 4-år som kreftfri! Las faktisk langt bak i arkive ditt om de for ei stund tilbake, for ej såg du nevnte nokke smått i ett innlegg. Men så datt de ut av haude mitt igjen og he ikkje sagt nokke om de til dej.

Kreft e en heilt forferdelig sjukdom, som tek mange liv - men utrolig mange vinn over den. Ej he uheldigvis mista mange kjære for dinna sjukdommen, men kjenne også til nokre som he vunne over den. Mormor gjorde de sjøl, heilt til ho tapte kampen etter over 15år i fjor høst.

Ej e så glad for at de gikk så bra me dej som de kunne gå, alt tatt i betraktning så e du ganske "arrfri" fra sjukdommen, men den he satt sine spor i dej, og ej e vanvittig stolt over å kjenne til en slik jordnær og god person som du, og alt de du skreiv i innlegge no va godt og lese, og ej føle ej får en slik respekt for dej. Du ska vite ej satt me tåra i auekroken når ej las, for de e ikkje ofte en får lese slike åpne, jordnære og reflekterte innlegg om akkurat dinna tingen her.

Du e en stor inspirasjon til oss alle, og du ser heilt fantastisk ut den dag i dag - de skal du berre vite, søtese Karina!

Ej føle ett ordtak ej kom over en gang passa veldig godt inn her. "Jeg trener ikke for å holde meg ung, men for å bli gammel".

Som legane din sa om at du kunne trene om du følte dej i god nok form til de, for de vil du ha godt av seinare, he dei så innmari rett i. Einaste grunnen til at mormor klarte å overvinne kreften såpass lenge som ho gjor, va fordi ho va ett såpass sterkt og friskt menneske, og hadde ho ikkje vært de hadde ho ikkje fått alle dei åra ekstra.

Stor klem fra mej <3

Marie

18.06.2012 kl.19:59

Gud, dette må være noe av det beste jeg har lest i hele mitt liv. Utrolig tappert og tøft av deg å fortelle alle om dette, og takk Gud for at du lever per i dag. Det er ikke de fleste som får kreft som overlever, og de som overlever forteller det oftest ikke ut til hele verden som deg. Leste hvert ett eneste ord som stod her og tenkte over situasjonen; konklusjon; utenkelig. Fikk tipset denne bloggen fra en venn på facebook, takk til den vennen. Utrolig flott blogg og flott gjort av deg. Sangen burde lages på ekte, den var veldig fin. Stå på videre og så ber jeg en liten bønn for at du ikke skal få igjen kreften. <3<3 Marie

A<3

18.06.2012 kl.20:17

Gratulerer som kreft fri i 4år! Det var utrolig sterkt og rørende og lese! Moren min døde av kreft så jeg vet hvor tøft det kan være! Hun hadde tykktarmskreft! Det gikk greit i mange år, men så begynte det å spre seg og til slutt hvar det spredd til mesteparten av kroppen! Hun var utrolig dårlig før hun død og det var nesten godt å la henne slippe! Ikke misforstå, ville jo selvsagt at hun skulle fortsette å leve og være frisk, men når hun var så sykt som hun var og hadde det så vondt var det nesten en lettelse og vite at hun ikke har det vondt lenger!

Vel gratulerer en gang til og alt godt i fremtiden! :-)

Thomas Bjerkvik

18.06.2012 kl.20:26

Hellandussan Karina! Gratulere med fire år som kreftfri !! Ei kjempeflott tekst du he skreve. Du e uten tvil ei inspirasjonskilde for mange, både dei som he og ikkje he kreft! Du e RÅ :-)

Ingrid Haugen Dale

18.06.2012 kl.20:48

Gratulerer med 4års-dagen. Kjempeglad i deg vettu :):)

Janne

18.06.2012 kl.21:22

Fantastisk lesning. En oppvekkar, absolutt! :-)

karete

18.06.2012 kl.21:34

For ei sterk og inspirerande historie! Du he nokk våre igjøna mykje! Det e sant det, at du alltid tenke, hmm, det skjer ikkje med mej, men plutselig BOOM so he det skjedd. Du e nokk en stor inspirasjon for monge! Det trur ej! Både dei som he og ikkje he hatt kreft. Det hørs ut som om du he holdt tritt, til tross for sjukdommen! Du e ei sterk og modig jente! Stå på vidare uansett ka verden kjeme med :) Gratulere med 4 år som kreftfri! Fantastisk!

tante anne

18.06.2012 kl.22:01

Gratulerer med dagen, kjære Karina! Kjempestor tanteklem!!!

Ingrid

18.06.2012 kl.22:01

Jeg er helt målløs... <3 Sitter her med tårer i øynene, for den historien din er utrolig sterk! Dette hadde jeg virkelig INGEN anelse om, du som er så sunn og frisk nå! Det er helt ufattelig at du har gått gjennom dette Karina, du har virkelig imponert meg. Selv om historien er utrolig trist, er det også et håp, og masse glede å spore her! Du har kommet utrolig langt, og det er jeg kjempeglad for :) TUSEN takk for at du deler historien din med oss, det setter jeg uendelig stor pris på! Det må ha krevd sitt å skrive dette, det er jeg sikker på. Men måten du formidler det er helt fantastisk. Du er en gledesspreder til tusen, og du har virkelig vist sykdommen at du har vunnet! Gratulerer så mye med 4 år som frisk :D

Sender en stor klem og masse varme tanker <3

Benedictes trening

18.06.2012 kl.22:07

Dette var en utrolig sterk historie å lese! Jeg må si at jeg har fått en helt ny respekt for meg, du har virkelig vært gjennom tøffe tak og taklet det på en fantastisk måte! Du er ufattelig sterk og en stor inspirasjon! Stå på!! God klem fra meg

Marita W

18.06.2012 kl.22:21

Gratulere so mykje med 4 år som kreftfri! Huska det som det va i går då vi fann det ut, kor hjelpeslaus ej følte mej for at ej ikkje kunne gjere noke. E glad det enda godt og du e et forbilde for monge, flotte og vakker jente e duuuu! Masse lykke til vidare og en stooor klem sendast i di retning :) <3 Du e super!

kristiinfk

18.06.2012 kl.22:35

Gratulere so mykje med 4 år kreftfri!! veldig bra skreve, og ikkje minst sterkt å lese! bra jobba!:)

18.06.2012 kl.22:37

du e forbilde mitt, Karina !!

Lenita Viviann

18.06.2012 kl.22:47

Fantastisk flott historie!! vise virkeli at du e ei sterke jente! ;)

Gratulere som kreftfri i 4 år! :D

Bendik Haddal

18.06.2012 kl.23:07

Den treflisa ej fekk i tommelen på jobb idag skal ej ikkje klage over lenger :) gratulere med 4 kreftfrie år!

Linn

18.06.2012 kl.23:11

Først av alt, gratulere så utrulig mykje me 4 år som kreftfri! Ej he sjøl en onkel som gjenge i gjennom samme krefttype og det å lese ditta innlegge - det å sjå dej og få lese din historie ga mej virkelig håp! Du fortjena virkelig alt det beste live he å tilby, lykke til videre :)

Sarah Naomi Reite

18.06.2012 kl.23:20

Utruli sterkt av dej! Gratulere so masse med 4år kreftfri! :)

Maren solem

18.06.2012 kl.23:41

Gratulere så masse som kreftfri i 4år!

Fantastisk rørande historie, og gud så sterke jente du e!

Du e virkeli ett godt forbilde! :)

Kristina

18.06.2012 kl.23:45

Å, dette var kjempeflott skrevet Karina! Klarer ikke forestille meg å få en sånn beskjed da jeg var snart 17 år eller når jeg nå snart er 21 for den saks skyld. Husker første gangen du fortalte at du hadde hatt kreft. Det var i fadderuken og jeg husker jeg ble skikkelig trist. Men du bare smilte og sa noe sånt som "men se på meg, jeg er fortsatt her, det gikk fint med meg". Det var så flott å høre at du kunne si det etter å ha vært gjennom tøff kreftbehandling. Det var så fint å høre at det faktisk går bra. Du er tøff som deler historien din!

Du er en stor inspirasjonskilde Karina! Både det at du alltid er positiv, blid, initiativrik og hjelpsom men også når det kommer til å jobbe hardt med skole og ikke minst når det kommer til treningsglede og motivasjon. Du har inspirert meg til å få tilbake treningsgleden og jeg lurer på hvor jeg hadde vært hadde jeg ikke begynt å trene med deg. Du og jeg pluss step og aerobic har vært et bra team disse to årene jeg har kjent deg ;) Å trene er ikke lenger et ork, men istedet noe jeg ser fram til! Fortsett sånn, du er super! <3

PS: Jeg har vært veldig dårlig til å kommentere, ferien til nå har vært supertravel! Lover å komme sterkere tilbake :)

Karina Dale

19.06.2012 kl.00:01

Vilde Sofie: Tuusen takk godaste Vilde Sofie! Betyr mykje å høre det, spesielt frå ei so kjekke jente som dej :)

Astrid

19.06.2012 kl.00:04

Sterk historie, Karina! Du er eit forbilde for mange -det veit eg!

Karina Dale

19.06.2012 kl.00:05

Marianne Monsen: Tusen takk godaste dej! <3 Sette sann pris på fine kommentara at du ana ikkje :))

Karina Dale

19.06.2012 kl.00:06

Mia: Ting e alltid skummelt når en ikkje veit, uansett om det e kreft, pusteproblem eller andre ting som plaga dej! Og det e lov å sutre over 17 km når en hadde plana om 28, heilt normalt! Du e flink og ej ser opp til dej snuppa :)

Karina Dale

19.06.2012 kl.00:07

AnnetteHelene: Det va dela av grunnen til at ej skreiv et nytt innlegg om det - trur nemlig ikkje alle dei "nyaste" blogglesarane he fått det med sej, og det e en nokså stor del av mej :) Tusen takk for en kjekke kommentar, ej sette so stor pris på det må du vite <3

Karina Dale

19.06.2012 kl.00:10

Andrea Nepstad: Ååh, du e so gode snuppa! Tuuusen takk for en nydelig kommentar, sette stooor pris på det <3

Karina Dale

19.06.2012 kl.00:15

Birgitte: Ååh, for en kjekke kommentar. Kreft e so mongt, og ja; ej syns meir synd på dåkke som blir råka av det gjennom dåkka nærmaste. Sjøl følte ej at det nesten va betryggande å ha det sjøl i staden for at nåken ta mine nærmaste skolle ha det, hadde på en måte "kontrollen" då.

For et fint ordtak, det skal ej ta med mej vidare! Mormora di va ei heltinne sjøl, berre so forferdelig synd at det ikkje alltid går bra til slutt! Stor klem tilbake til dej, søta <3

Karina Dale

19.06.2012 kl.00:19

Ingrid: For en nydelig kommentar, søtaste dej! Tusen takk, sette so uendelig pris på det! Veldig viktig for mej å formidle kor heldig ej e til tross for alt som he skjedd :-) Det e viktig å vite!

Karina Dale

19.06.2012 kl.00:19

Benedictes trening: Tuusen takk, kjære dej! Sette sann pris på å høre det, må du vite :)

Alf Maximus

19.06.2012 kl.12:14

Heilt sjef!

Sigrid

19.06.2012 kl.12:57

Du e kjempesterk Karina!! Gratulere so mykje med 4 kreftfrie år! Stolt av dej! <3

Silje

19.06.2012 kl.15:08

Utrulig rørande innlegg, du e helt fantastisk sterk <3

Ramona =)

19.06.2012 kl.22:20

Gratulere me 4-års kreftfri :))

Berit Hatlestad

19.06.2012 kl.23:06

Utruleg og gripande historie! Lykke til vidare i livet!!!

Marianne Slettebakk

19.06.2012 kl.23:28

Fantastiske flotte snilde gode Karina !!! E so glade for at det gjekk bra med deg, for vi trenge virkelig slike jenter som deg ♥ Klem

20.06.2012 kl.12:58

godt skrevet og ei sterk historie, stå på vidare:)

Solveig

20.06.2012 kl.14:16

Gratulere, snuppa! Huska det som i går då telefonen ringte og ej vart fortalt det utenkelige, men so gjekk alt so fint - du e so utrulig sterk! Savna dej <3

Eileen Skram

20.06.2012 kl.21:27

Først må jeg få gratulere deg, så fantastisk å høre du er frisk! Samtidig må jeg si du er utrolig flink til å formidle historien din, reflektert og helt nydelig. Du husker sikkert ikke meg, men jeg trilla deg da du var liten-helt utrolig skjønn allerede da :-) Det gleder meg å lese dette innlegget, takk for at du deler din historie-det betyr mye! Ha en strålende sommer Karina :-)

Elisabeth Ingeborg

20.06.2012 kl.23:11

Utrulig rørande historie du he bak dej Karina! På alle måta!

Då ej fekk vite at du ha fått diagnosa va det monge tanka so surra. Lisje Karina som ej passa for monge monge år sida, sprulandes som fy, og gledesspreder uten like! Men du beviste for verda at DU e sterk, og at DU kan bekjempe dinna driten!

Tusen takk for at du he delt historia di, den e en tankevekkar! Du he virkelig en vilje av stål! Stå på Karina! Stor klem til dej, og måtte du få en fantastisk sommar! ;)

Mari Ann Ulvestad

25.06.2012 kl.18:59

For monge e den største frykta i live å få kreft, eller at nåken en bryr sej om fe det. So takk for at du dele historia di, godt å lese at det kan gå bra :)

Sjølom ej e frå 'den andre sida ta fjorden', so he ej egentlig vist om dej og det du he gått gjennom, du e utrulig sterk!

Gratulere med fire år som kreftfri, og masse lykke til vidare Karina ;)

Shredded

27.06.2012 kl.20:06

Takk for at du delte den sterke historien din med oss. Gratulere så mye med 4 års kreftfri.

Du er ei flott jente, med rette instillingen. Er så stolt av deg.

Karina Dale

27.06.2012 kl.20:49

Shredded: Tusen takk Linda, betyr mykje å høre det :))

Maiken - Med I

02.07.2012 kl.16:31

Utrolig sterk og flott historie! Nå ble i allefall jeg rørt. Utrolig godt å se, og lese, at du har det bra og er tilbake i friske spor! Jeg kan ikke en gang forestille meg hvor forferdelig det må ha vært for deg, men jeg kan tenke meg du er ei fantastisk flott og sterk jente! Stå på videre!!! :)

Karina Dale

02.07.2012 kl.20:23

Maiken: Tuusen takk for en utrulig kjekke kommentar, søte dej! :)

Martine

18.06.2013 kl.10:43

Tårene kom fram i augekroken her! Klara ikkje sette meg inn i din situasjon for det er så .. det er vanskelig å sjå for seg sjølv få kreft! Men alikavel er det dei som minst fortjener det som er uheldige..!

Stå på videre og er superglad for at du har blitt frisk !!

Ida Birgitte

18.06.2013 kl.10:55

Du er utrolig god, Karina :D At du har klart å over kjempe denne sykdommen og gjort noe godt ut av det :D Du fortjener å ha et normalt og fantastisk liv :D

Keths!

18.06.2013 kl.10:58

for et nydelig dikt du hadde skrevet!!!

Hunhammeren

18.06.2013 kl.11:13

Fantistisk historie, rørende og sterk!

Jeg er veldig glad for at du ble helt frisk <3

Eline

23.06.2013 kl.21:46

URULIG BRA SKREVEN, har selv vert igjennom en beskjed om en svulst og at jeg kanskje ikkje kunne gå igjen. Og som du seie, ein dag der du ikkje forventa deg nåke anna enn ein heilt vsnlig dag så skjedde da... var sånn med meg, sjokket kom brott på og alt endra seg i løpet av eit hundredelssekund. Eg hadde MYKJE motivasjon frå dag ein, det at eg ikkje kunne gå i starten gjore ikkje at eg ga opp, så eg trente meg opp igjen, men så møtte eg veggen med masse utfordringa...

Utrulig bra skreven ,du er sterk og modig så skrive detta. Masse lykke til vidare

Skriv en ny kommentar

Karina Dale

Karina Dale

22, Volda

Voldataus som studera molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen og dela kvardagsliv og meininga med alle dåkke andre. På dialekt, for det e viktig :) Kvardagen går med til å kombinere et meget interessant, men tungt studie med mykje trening, matlaging og å samtidig ha et sosialt liv. Watch me do it! Legg mej gjerne til som venn!

Kategorier

Arkiv

hits